Reisebrev fra Berlin

Sist oppdatert: 1. juli 2012

Kjærlighet ved første besøk.
BEDREREISE.NO – Slawomir Budziak

«Du, jeg kan faktisk godt tenke meg å bo der» sa jeg til en viss forbauselse for en kamerat av meg, da han spurte hvordan min reise til Berlin hadde vært. Jeg merket ansiktsuttrykket hans, og nikket bekreftende for å understreke at jeg mente det. Egentlig var det ikke rart at han var overrasket. En drøy uke før samtalen vår, hadde jeg knapt noen nærmere kjennskap til denne byen, og etter bare et par dagers opphold kom jeg fram til denne radikale konklusjonen.

I det som følger vil jeg forsøke å tegne et bilde av byen jeg falt pladask for og samtidig besvare et par praktiske spørsmål av den typen jeg stilte meg selv før jeg la ut på reise.

Hvordan komme seg til Berlin og inn til sentrum

Siden hver reise som regel begynner med å komme seg til reisemålet, er det bare rimelig å ta opp dette spørsmålet her. Hovedstaden i Tyskland er betjent av to flyplasser. Den ene heter Berlin Tegel Internasjonale Lufthavn. Den ligger innenfor bygrensen og brukes av mange tradisjonelle flyselskaper som for eksempel SAS. Den andre av Berlins lufthavner heter Berlin Schoenefelt. De fleste flyselskapene som flyr dit faller inn under lavpris-kategorien. Blant dem er Norwegian Air Shuttle. Som ofte er tilfelle med lavprisflyplasser, ligger også Schoenefelt litt lenger unna sentrum.

Det sistnevnte er verdt å merke seg. Mens Tegel ligger innenfor AB-sonen, befinner Schoenefelt seg i C-sonen slik at en må passe på å kjøpe riktig billett.

Siden vi er inne på billetter, så må vi nevne Welcome Card. Offentlig transport i Berlin er et omfattende og velfungerende nettverk bestående av t-bane, trikk- og busslinjer. På kort tid kommer man fram hvor man enn måtte ønske, og Welcome Card gir muligheten til å bruke alle disse transportmidlene. Kortet finnes i flere varianter: 48 timer, 72 timer og fem dager. I tillegg kan det kjøpes for sonene AB og sonene ABC. Mitt råd lyder – hvis du velger å konsentrere deg om Berlin og planlegger ikke noen utflukter utenfor byen, burde du satse på AB.

Kortet kan anskaffes flere steder i byen, f.eks. på flyplassen og i turistinformasjon. Ved kjøp av Welcome Card får man et lite men fyldig hefte med rutekart og opplysninger om alle stedene og severdighetene der man får tilbud eller nedsatt pris ved framvisning av gyldig Welcome Card. Kort sagt – det er veldig greit å kjøpe Welcome Card.

Angående offentlig transport kan jeg tilføye at det tar ca en dag å begripe hvordan det fungerer. Deretter benytter man seg av det nesten instinktivt. Men første dagen kan altså by på en del forvirring, og det faktum at flere tog i Berlin har skilt med nummer bare i frontruten gjør vondt verre. Med andre ord – vær oppmerksom på hva som står på frontruten når du får øye på ankommende tog.

Mitt lille utvalg av attraksjoner

Berlin er en gedigen storby som kan hamle opp med andre av verdens metropoler. Et av byens fremste egenskaper kan beskrives med ordet mangfold. Berlin består nemlig av deler som skiller seg klart fra hverandre. Denne variasjonen kombinert med byens størrelse gjør at et par dagers opphold er preget av valgets kvaler. Nettopp derfor behøver ikke spontan vandring være en godt egnet strategi. Jeg anbefaler å sette seg ned før avreise og omhyggelig velge hva man vil ha med på programmet. Nedenfor følger et par forslag fra meg. Jeg må jeg understreke at stikkordene for min tur var «kultur & vitenskap». Følgelig blir det skrint med eksempler på puber og andre steder som faller inn under kategorien «natteliv og utsvevelser». Jeg bøter på denne mangelen ved å vise til at det finnes flere videoer på Youtube som tar for seg nettopp natteliv, for eksempel den her videoen.

Jeg vil ikke at det skal høres ut som en floskel, men jeg mener oppriktig at noe av det beste ved Berlin er selve bylandskapet. Mange steder byr byen på en særdeles vellykket blanding av det nye og det tradisjonelle. Denne fusjonen av det gamle og det nye er synlig på gatenivå så vel som i enkeltbygninger, og ligger nok til grunn for at Berlin oppleves som tradisjonsrikt og samtidig meget moderne. Byens innbyggere synes å gjenspeile hovedstadens ånd. I den brokete mengden av individer er det virkelig så å si umulig å stikke seg ut. Omgitt av dette fargerike bylandskapet, kan vi begi seg på en lang spasertur på jakt etter severdigheter, og dem finnes det mange av.

Man bør ikke automatisk anta at de mest ikoniske steder er turistfeller og dermed vegre seg for å se dem. Et slikt sted som er byens visittkort, er Eastside Gallery. Mange assosierer dette stedet umiddelbart med det umiskjennelige maleriet som framstiller Leonid Bresjnev og Erich Honecker i et lidenskapelig kyss. Galleriet er en samling av graffitimalerier som pryder det lille som er igjen av den en gang 45,1 kilometer lange mur som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og som den gangen ble betegnet som ”skammens mur”. Det er noe oppløftende ved å ta seg en tur langs denne samlingen av fargerike malerier på et lite stykke mur som er blant de få håndgripelige levninger fra tiden da alle som bodde østafor muren var fratatt muligheten til å bestemme over sin egen skjebne. Galleriet befinner seg nær undergrunnstasjonen Warschauer Straße. Ta deg en tur dit, og ikke glem fotoapparatet på hotellet.

Grunnen til at jeg nevner Bundestag og Berliner Dom i samme åndedrag er at begge de to historiske og på mange måter sentrale byggene forteller oss noe viktig om dagens Berlin. Til tross for at det dreier seg om to maktsentre, er det ikke skapt noen form for avstand mellom de praktfulle byggverkene og folk som kom for å beundre dem. På gressplenen rundt så vel Bundestag som Berliner Dom sitter ungdommer og familier med barn og nyter sola. Når det gjelder Bundestag, er det umulig å overse den iøynefallende kuppelen som sitter liksom en moderne krone på den gamle ærverdige bygningen. En av grunnene til at Bundestag nyter stor popularitet blant turister, er muligheten til å beskue byen fra taket på den.

En annen severdighet som er av langt yngre dato enn de to ovennevnte, men som dagens Berlin ikke kan tenkes uten, er Holocaust-Mahnmal eller Monument over Europas myrdede Jøder.

Det dreier seg ikke om et typisk minnesmerke eller monument. Man kan heller beskrive det som et lite arkitektonisk kompleks bestående av så mange som 2711 betongpilarer av varierende høyde plassert i ujevnt terreng, hvilket skaper et inntrykk av at alle pilarene har samme høyde. Dette inntrykket forsvinner straks man fordyper seg i betongskogen der de høyeste «trærne» rager flere meter over hodet på en. Monumentet er en interessant estetisk opplevelse som jeg anbefaler uten tvil. Det ligger i nærheten av Brandenburger Tor slik at man kan å få med seg begge severdighetene i samme slengen for å si det sånn.

Museumsinsel eller Museumsøya er en del av verdens kulturarv. Det er navnet på et stort museumskompleks. Kunst- og historieinteresserte bør vokte seg for å tro at det holder å sette av et par timer til de utallige kunstgjenstander fra forskjellige epoker og verdensdeler. Jeg kan tenke meg at Museumsøya kan legge beslag på ens oppmerksomhet i flere dager, og siden man får lite utbytte av å suse gjennom museene i jagende fart, er det langt bedre å velge en av samlingene.

I mitt tilfelle falt valget på Pergamon-museet berømt for sin antikksamling og særlig for slike praktstykker som det storslåtte Pergamonalteret og den imponerende babylonske Istarporten.

Ved inngangen kan vi få en elektronisk omviser i form av et lite spiller og et headsett. Stemmen fra headsettet vil få oss til å glemme den støyende folkemengden rundt oss, og vise oss rundt i store museumsrom fylt med levninger fra lengst forgangne tider.

Enda lenger tilbake i tiden kan man reise i Museum für Naturkunde (Humboldtmuseet) der et høyt skjellet av en mektig brachiosaurus ønsker oss velkommen. Den eneste kritiske bemerkningen jeg har til den storartede samlingen av dyre- og plantearter (ca 30 millioner objekter!) er at de mer perifere delene av utstillingen mangler beskrivelser på engelsk. Heldigvis er hovedattraksjonene utstyrt med beskrivelser på engelsk både i tradisjonell form og i form av elektronisk guide slik som i Pergamon-museet.

Til slutt må jeg nevne en attraksjon som er minst like spennende som de jeg nevnte ovenfor selv om den er langt mindre synlig for å si det sånn. Grunnen til det er at den for det meste befinner seg under jorda. Passende nok heter den Berliner Unterwelten. Det er langt fra alle Berlin-besøkende som er klar over at det finnes et bunkerssystem under byen. Det er kanskje færre som legger merke til en del lite iøynefallende dører på veggene i U-banen. Det er heller ikke alle som vet at mot en liten betaling kan man utforske den dunkle underverdenen og til og med være med på å redde den.

Tunnellene, som stammer fra både andre verdenskrig og den kalde krigen, tas vare på av en nonprofitorganisasjon som bruker alle inntektene til vedlikehold. Billetter til en av de elleve forskjellige turene kan man kjøpe på et lite kontor like ved Gesundbrunnen-stasjon. Det eneste jeg kan legge til er at jeg håper du får samme guiden som jeg fikk. Denne underholdningsartisten av en omviser gav oss virkelig et innblikk i hvordan det hadde vært å skjule seg i mørke, trange rom under jordas overflate.

På lytefri amerikansk-engelsk holdt han et vittig og spennende foredrag om byens urolige historie idet vi vandret gjennom tunnellene.

Jeg tror at rådene jeg har gitt deg som leser reisebrevet mitt, er nok til omtrent fire dagers byvandring. Det tok meg nemlig nøyaktig fire dager med intens «oppdagelsesvirksomhet» å lære meg å ferdes i Berlin og deretter å utforske de stedene som stod på programmet mitt. Jeg er klar over at jeg bare fikk en forsmak på hva denne metropolen har å by på, og at listen over severdigheter kan utvides i det uendelige. Men et sted må man begynne!

Budsjett

Til slutt vil jeg kort besvare et praktisk spørsmål som nok mange lurer på, nemlig hvor dyrt Berlin er.

Selv forventet jeg at jeg ville måtte grave litt dypere i lommeboka, men til min store overraskelse brukte jeg bare €150 på fire dager uten at jeg strammet inn livremmen noe særlig. Overnattingskostnadene er ikke tatt med i dette beløpet, men hotelltilbudet i byen er meget variert slik at om man begynner å se seg om etter noe rimelig lenge nok i forveien, er det fullt mulig å bo ganske sentralt med eget baderom for ca. €40 (per person per natt). Jeg fikk det til i hvert fall.

Det er heller ikke særlig dyrt å spise i Berlin. Velger man å stille sulten for eksempel i en anstendig asiatisk restaurant, burde det holde med €30 for personer. Foretrekker man å få i seg noe på farten, koster en boks med nudler og grønnsaker et sted mellom €5 og €10. Så, nei – et par dagers opphold i den fascinerende storbyen kan ikke sies å ruinere budsjettet.

Ha et trivelig opphold i Berlin, en by der kun surmagede grinebitere kan kjede seg!


Forfatteren er en enogtredveårig polsk fyr som kommer fra en liten kystby ved navn Ustka nordpå i Polen, men de siste årene har han levd i en selvpålagt «landsflyktighet». Etter å ha tilbrakt tre år i Norge – et opphold som kan forklares ut fra at han hadde studert norsk i hjemmelandet – satte han kursen mot Brno i Tsjekkia.

Han er mer enn alminnelig opptatt av språkvitenskap, og er meget glad i norsk. Derfor bestreber han seg bestandig på å mestre dette språket selv midt i Øst-Europa. Han skriver også ofte på Whichairline.com og Flylowcostairlines.org.

Lurer du på noe i forbindelse med Berlin? Spør ham på yal_miasma@hotmail.com.

 


Skriv ditt tips/kommentar:

*
Skriv ordet i bildet i feltet under.
Click to hear an audio file of the anti-spam word